Handlekurv
0
kr 0,00
0 produkter
En støttemur er en konstruksjon som holder tilbake jordmasser og forhindrer at skråninger sklir ut. I norske hager er støttemurer vanlige på tomter med terrengforskjeller, langs innkjørsler, rundt terrasser og i skråninger som skal gjøres brukbare.
Behovet for støttemur oppstår når terrenget endrer nivå og jordmassene trenger støtte for å holde seg på plass. Uten tilstrekkelig sikring kan jord og stein gli ut, ødelegge beplantning, og i verste fall true bygninger og infrastruktur. I denne artikkelen går vi gjennom når du trenger støttemur, hvilke typer som finnes, og hva det koster.
Ikke alle skråninger trenger støttemur. Slake skråninger med god vegetasjon holder seg ofte selv. Men det finnes situasjoner der en støttemur er nødvendig for å sikre terrenget og gjøre hagen brukbar.
| Situasjon | Behov for støttemur |
| Skråning brattere enn 1:2 | Nødvendig for å hindre utglidning |
| Terrengforskjell ved innkjørsel | Vanlig behov for å sikre veikant |
| Opphøyd terrasse eller bed | Holder jordmasser på plass |
| Bygging i skråning | Påkrevd for å sikre grunnmur |
| Erosjon i eksisterende skråning | Nødvendig tiltak for å stoppe jordtap |
| Flatt nivå i skrått terreng | Skaper brukbare flater |
Har du en skråning i hagen som du ønsker å utnytte bedre, er støttemur ofte den mest effektive løsningen. Ved å bygge terrasser med støttemurer kan du forvandle en bratt skråning til flere flate, brukbare nivåer.
En gravitasjonsmur bruker sin egen vekt til å holde tilbake jordmassene. Den bygges typisk av tung naturstein eller massive betongblokker. Muren er bredest i bunnen og smalner oppover. Dette er den enkleste typen støttemur og passer for moderate høyder opp til 1 til 1,5 meter.
En vinkelstøttemur er en L-formet betongkonstruksjon der foten strekker seg inn under jordmassene. Vekten av jorda på foten bidrar til stabiliteten. Denne typen er svært effektiv og brukes for høyder fra 1 til 4 meter. Den krever armert betong og bør dimensjoneres av ingeniør.
Prefabrikkerte betongblokker er en populær løsning for hagestøttemurer. Blokkene låser seg i hverandre med tapper og spor, noe som gjør byggingen enklere og raskere. Systemene finnes i mange farger og overflatestrukturer som etterligner naturstein.
Naturstein gir den vakreste støttemuren, men krever mest ferdighet å bygge. En støttemur i naturstein bør mørtellegges for høyder over 60 centimeter. Fundamentet må graves under frostfri dybde og armeres for å tåle trykket fra jordmassene.
Kostnaden for en støttemur varierer mye avhengig av materiale, høyde og grunnforhold. Her er en oversikt over typiske kostnader per løpemeter for en støttemur med 60 til 100 centimeters synlig høyde.
| Materiale | Pris per lm (gjør-det-selv) | Pris per lm (med fagfolk) |
| Betongblokker | 1 500–3 000 kr | 3 000–6 000 kr |
| Naturstein (mørtellagt) | 2 500–4 000 kr | 5 000–8 000 kr |
| Armert betong (vinkelstøtte) | 3 000–5 000 kr | 6 000–10 000 kr |
| Trykkimpregnert treverk | 800–1 500 kr | 2 000–4 000 kr |
| Gabioner (steinkurver) | 1 500–3 000 kr | 3 000–5 000 kr |
For en 10 meter lang støttemur i betongblokker med profesjonell utførelse kan du altså forvente en kostnad på 30 000 til 60 000 kroner. Grunnarbeidet utgjør en stor del av kostnaden, spesielt i vanskelig tilgjengelig terreng.
God drenering er kritisk for en støttemurs levetid. Vann som samler seg bak muren øker trykket dramatisk og kan føre til at muren velter eller sprekker. Alle støttemurer skal ha et dreneringslag av grus eller pukk bak muren.
Legg fiberduk mellom jorda og dreneringslaget for å hindre at jord tetter igjen grusen. Installer drensrør i bunnen som leder vannet bort. Drensåpninger gjennom muren sørger for at vann som trenger gjennom dreneringslaget kan renne ut. Les mer om drenering i hagen for generelle prinsipper.
Støttemurer over en viss høyde krever byggesøknad. Reglene varierer mellom kommuner, men som hovedregel er støttemurer over 1 meter høyde søknadspliktige. I noen tilfeller gjelder grensen allerede ved 0,5 meter dersom muren står nær nabogrensen.
Sjekk kommunens reguleringsplan og byggesaksavdeling før du starter. Ulovlige støttemurer kan kreves fjernet, noe som er både dyrt og frustrerende. For høye støttemurer bør du engasjere en ingeniør som dimensjonerer konstruksjonen og sørger for at den tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift.
Husk også å sjekke naboregler for hekk, trær og gjerde da støttemurer nær grensen kan kreve samtykke fra nabo.
En støttemur trenger ikke være en kjedelig grå betongvegg. Med riktig materiale og utforming kan støttemuren bli et attraktivt designelement i hagen. Plant stauder på toppen som henger ned over muren. Integrer trapper mellom nivåene. Bruk belysning for å fremheve murens tekstur på kveldstid.
Flere støttemurer i ulik høyde kan skape en terrassert hage med stor variasjon. Hvert nivå kan ha sin funksjon, fra sitteområde til urtebed. Denne tilnærmingen gjør en ellers vanskelig tomt til en spennende og brukbar hage som gir mye glede.
Lave støttemurer under 50 centimeter kan mange bygge selv med betongblokker eller tørrmur i naturstein. Høyere murer krever mer kunnskap om grunnarbeid, drenering og statikk. Feil i konstruksjonen kan føre til at muren velter, noe som er kostbart å rette opp.
For murer over 1 meter bør du alltid bruke fagfolk. En feilbygget støttemur kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for mennesker og eiendom. Innhent tilbud fra minst to til tre entreprenører og sjekk referanser. Sørg for at tilbudet inkluderer grunnarbeid, drenering og eventuell armering.
Støttemur er nødvendig når terrenget trenger sikring mot utglidning. De vanligste løsningene er betongblokker, naturstein og armert betong. Kostnaden varierer fra 2 000 til 10 000 kroner per løpemeter.
God drenering bak muren er kritisk for holdbarheten. Murer over 1 meter krever vanligvis byggesøknad. Med riktig utforming kan støttemuren bli et attraktivt designelement som tilfører hagen både funksjon og skjønnhet.
